Den 17.09 kom tallene for de nasjonale kvalitetsindikatorene for tvangsinnleggelser og tvangsmiddelbruk. Vi har ventet i spenning på dette, da det har vært usikkerhet om/ i hvor stor grad COVID-19, har hatt innvirkning.
Det som vanskeliggjør å tyde tallene, er at man ikke kan velge å vise historisk utvikling på regionalt nivå, kun på institusjonsnivå. På institusjonsnivå er det normalt en del svingninger og det å sammenligne med 1. tertial 2019 gir kanskje ikke det beste bildet i alle sammenhenger.
Vi savner det å kunne få historisk utvikling på regionalt nivå, gjerne som nåværende tertial i forhold til gjennomsnittet av de forutgående 3 tertialene.
Tvangsinnleggelser:
- Det er en lett økning i andel tvangsinnleggelser i alle helseregionene, sammenlignet med samme periode i 2019.
- Det er en nedgang i totalt antall innleggelser (forståelig at man for å begrense risiko for smitte har unngått noen frivillige innleggelser av mindre alvorlighet), mens antallet tvangsinnleggelser har økt med 12% nasjonalt.
- Variasjonen mellom de regionale helseforetakene øker med 3% (fra 8,3% til 11,3%).
Vi registrerer at Diakonhjemmet fortsatt ligger inne med misvisende tall for historisk andel tvangsinnleggelser, grunnet manglende innrapportering av frivillige innleggelser. Da Diakonhjemmet har et lavt antall tvangsinnleggelser, vil dette uansett ikke ha innvirkning av betydning på tallene for Helse Sør-Øst.
Link til indikatoren >>
Tvangsmidler:
- Andelen pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak øker fra 6,1 til 7,2%, sammenlignet med samme periode i 2019
- Antallet pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak øker med 67 (fra 856 til 923)
Også her savner vi muligheten til å kunne få grafisk fremstilling av historisk utvikling på regionalt nivå.
Link til indikatoren >>