I henhold til psykisk helsevernloven § 4-8 skal tvangsmidler bare brukes ovenfor pasienter når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Loven omtaler fire former for tvangsmidler: mekaniske tvangsmidler, isolering, kortidsvirkende legemidler i bedøvende eller beroligende hensikt og kortvarig fastholding.

Tvangsmidler (belter, isolering, beroligende legemidler, fastholding)
Aktuelt fra TvangsForsk om Tvangsmidler
Nytt forprosjekt om historisk bruk av tvang
Kompetansesenteret ved Brøset har fått penger til å utvikle et PhD-prosjekt som skal studere bruk av isolasjon og tvangsmidler i sikkerhetspsykiatrien i perioden 1895-1987
– Tvang gjorde meg mer syk
I flere år etter at hun ble tvangsinnlagt og utsatt for mekaniske tvangsmidler i 1992, har Siv Helen Rydheim (57) slitt. Nå går det imidlertid bedre med henne, og hun har blant annet skrevet bok om sitt møte med psykiatrien
Jente (20) lå 203 timer bundet fast på hender og føtter
Hvert år tvangsinnlegges tusenvis, men ingen vet hvor mye tvangsmidler som blir brukt. – Jeg var totalt hjelpeløs, sier en jente som lå 203 timer i belteseng i løpet av tre måneder.
Tvang i psykisk helsevern – dilemma for fag og samfunn
Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern er et krevende og omstridt tiltak. Noen ganger er det nødvendig. Det er lett å skjønne at vi som samfunn opplever et dilemma i slike inngrep overfor enkeltmennesket, skriver adm. direktør Lars H. Vorland i Helse Nord RHF i ukens fredagsbrev.