Omfanget av tvang i det psykiske helsevernet i Norge
Tradisjonelt har tvangsinngrep i det psykiske helsevernet blitt delt inn i tre hovedområder: tvangsinnleggelser (frihetsberøvelse), tvangsmidler og tvangsbehandling. I tillegg finnes det hjemler for andre tvangstiltak som urinprøvetaking, beslag, kroppsvisitering og ransaking. Da det mangler offentlige data for slike inngrep, blir de ikke videre omtalt i denne oversikten.
Rapporten er sammenfattet av Georg Høyer og Leif Martin Haugen, basert på disse kildene
| Sammendrag av nøkkeltallene
Tvangsinnleggelser Tvangsmiddelbruk
Det er knyttet usikkerhet til tallene. Hvordan tilgjengelige tall skal forstås er utdypet i teksten under. Her finnes også mer detaljerte tall for bruk av tvang og definisjoner av ulike tvangstiltak. (Siste tilgjengelige data per november 2012) |
Om kildene
Offentlige tall om omfanget av tvang i Norge kommer fra helseforetakenes årlige rapporter til Norsk Pasientregister (NPR) og Statistisk Sentralbyrå. I tillegg gjennomføres det pasienttellinger hvert 4 eller 5 år. Dessverre har data varierende kvalitet slik at oppgitte tall må brukes med varsomhet. Det er også viktig å være bevisst på hva tallene som legges til grunn faktisk uttrykker. Eksempelvis vil omfanget av tvangsinnleggelser se forskjellig ut om man benytter data som gjengir det totale antall innleggelser, eller antall pasienter som innlegges, siden en pasient kan innlegges mer enn én gang per år.
Bakgrunnen for tallene: kort om etableringen av tvunget psykisk helsevern
I henhold til Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (heretter psykisk helsevernloven) kan noen tvangsinnlegges når de har en alvorlig sinnslidelse, og enten har behov for behandling eller er farlige for seg selv eller andre. I tillegg må frivillighet ha vært forsøkt og tvangsinnleggelsen må etter en helhetsvurdering være den beste løsningen.
Tvangsinngrep kan skje enten som innleggelse i institusjon til tvungen observasjon i inntil 10 dager, eller som ”tvungent psykisk helsevern ” som er tvangsinnleggelse på ubestemt tid (selv om tvangsinnleggelsen må revurderes hver tredje måned og kontrollkommisjonen må godkjenne den årlig). Tvungen observasjon iverksettes når man er usikker på om en pasient fyller vilkårene for tvunget psykisk helsevern. Både tvungen observasjon og tvunget psykisk helsevern kan gjennomføres uten døgnopphold.
En tvangsinnleggelse kan ikke iverksettes uten at en lege som er uavhengig av institusjonen har undersøkt pasienten, for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt. I tilfeller hvor pasienten motsetter seg en slik undersøkelse av lege utenfor institusjon, kan kommunelegen treffe vedtak om at pasienten skal undersøkes, selv om pasienten ikke ønsker det (“tvungen undersøkelse”). Etter legeundersøkelse utenfor institusjon, blir pasienten eventuelt henvist til det psykiske helsevernet. Henvisning med tvang kan enten være til tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern.
Innen 24 timer etter at pasienten er kommet til institusjonen må det treffes et ”spesialistvedtak” av en psykiater eller klinisk psykolog. Hvis den som fatter spesialistvedtaket mener at en pasient som er henvist med tvang, ikke fyller lovens vilkår, kan vedkommende velge om han/hun vil innlegges i frivillig psykisk helsevern eller forlate institusjonen. Gangen i en innleggelse er skjematisk illustrert i figur 1.
Figur 1. Etablering av tvungent psykisk helsevern
Mer detaljerte tall om omfang av tvangstiltak i det psykiske helsevernet i Norge
Tvangsinnleggelser (tvungen observasjon og tvunget psykisk helsevern, herunder også tvunget psykisk helsevern uten døgn (TUD)
• Helsedirektoratets beregninger basert på pasientdata i Norsk Pasientregister (NPR) fra 2011 viser at det ble fattet vedtak om til sammen 8300 tvangsinnleggelser fordelt på rundt 5600 personer. Dette tilsvarer 215 tvangsinnleggelser og 145 pasienter per 100 000 voksne innbygger.
• Halvparten av tvangsinnleggelsene i 2011 var til tvungen observasjon. Om lag hver fjerde innleggelse til tvungen observasjon ble overført til tvunget psykisk helsevern.
• Nivået på antall tvangsinnleggelser er tilnærmet uendret fra 2010, og det er små endringer i perioden 2005 – 2011.
• I 2007 ble det mulig å overføre pasienter fra frivillig til tvungen behandling. I 2010 ble om lag 750 frivillige innleggelser (fordelt på 500 pasienter) konvertert fra frivillig til tvang. Dert foreligger ikke data på konverteringer for 2011.
• Totalt antall innleggelser til det psykiske helsevernet for voksne (både frivillig og tvang) for 2010 er ifølge Statistisk sentralbyrå i overkant av 50 000.
• Ved siste pasienttelling i 2007 var det ca. 1000 personer som var tvangsinnlagte i institusjon på en gitt dag. Tallene omfatter både innlagte til observasjon og pasienter under tvungent psykisk helsevern. Her har det vært en jevn nedgang de siste 20-25 årene. I 1989 var tallet ca. 2600. Neste pasienttelling vil bli gjennomført høst 2012.
• SINTEF Helse har i rapporten “Bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnomsorg og legemidler uten samtykke utenfor institusjon i 2007” forsøkt å anslå utvikling og omfang av tvang uten døgnopphold. De beregnet at det skjedde 2600 utskrivninger fra psykisk helsevern til TUD i 2007. Datagrunnlaget er mangelfullt, og det er derfor usikkerhet knyttet til omfanget av TUD.
Bruk av tvangsmidler
• Tall er hentet fra Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsel- og rettspsykiatris rapport “Innsamling og analyse av data om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i det psykiske helsevernet for voksne i 2009”. De viser at for hele 2009 ble det fattet 4426 vedtak om mekaniske tvangsmidler fordelt på 1065 pasienter, 1875 vedtak om farmakologiske tvangsmidler (I lovteksten: kortidsvirkende legemidler i bedøvende eller beroligende hensikt) fordelt på 712 pasienter, og 269 vedtak om isolering fordelt på114 pasienter.
• Akuttavdelinger stod for 60 % av samtlige vedtak og sammen med sikkerhetsavdelingene ble 75 % av alle vedtak fattet på disse avdelingene.
• Tallene til Kompetansesentret varierer betydelig fra Helsedirektoratets tall. I følge Helsedirektoratet, som henter data fra innrapporterte vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk fra helseforetakene (2010), ble det totalt innrapportert 6376 vedtak. Mekaniske tvangsmidler ble vedtatt rundt 2000 ganger. Dette gir grunn til å anta at rapportering tvangsmiddelbruk er mangelfull.
Tvangsbehandling
• I følge Helsedirektoratets rapport ble det i 2011 registrert 1273 innrapporterte vedtak om tvangsbehandling i helseforetakene. Tallene er usikre og direktoratet vurderer det som sannsynlig at vedtak om tvangsbehandling fortsatt er underrapportert.
Helsedirektoratets rapport: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2011 (2011),
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-2011/Sider/default.aspx
Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri rapport: Innsamling og analyse av data om bruk av tvangsmidler og vedtak om skjerming i det psykiske helsevernet for voksne (2011),
http://www.kompetanse-senteret.no/pages/publikasjoner/2011/2011_1_rapport.pdf
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html