OPPDATERT: Saken ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen 23. februar. Flertallet var i mot forslaget om en evaluering. Mindretallet (Ap og Sp) var for, mens Sv ønsket en gjennomgang av tvangsbruken i psykisk helsevern spesielt med fokus på bemanning.
Saken ble videre behandlet på Stortinget 9. mars. Det fikk ikke flertall. Vi oppfordrer alle til å se opptaket av Stortingsdebatten fra denne saken, da den belyser de ulike partiers meninger rundt tvang i psykisk helsevern.
Alt om behandlingen av forslaget finnes på Stortingets nettsider, her >>
Stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Geir Adelsten Iversen, Emilie Enger Mehl og Kjersti Toppe har fremmet forslag om å evaluere endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september 2017. Det vises til at det opprinnelig var en plan for følgeevaluering av lovendringen, men at dette ikke fikk tilstrekkelig støtte i Stortinget i februar 2017 og ble dermed ikke besluttet.
Spesielt er det innføringen av manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang som trekkes frem. Forslaget viser til uttalelser fra offentlige myndigheter i mediaoppslag der det stilles spørsmål om lovendringen har medført at mennesker til fare for andre ikke får den hjelpen og behandlingen de trenger. Det vises også til at lovendringen ikke har gitt vesentlige endringer i bruk av tvang, som var en av forutsetningene.
Det nevnes ikke at dersom farekriteriet er oppfylt, overstyrer det samtykkekompetansen. Forslaget nevner heller ikke at lovendringen ikke hadde en høringsrunde, da regjeringen mente at høringen av Paulsrudutvalgets innstilling 6 år tidligere var tilstrekkelig, eller at opprinnelig planlagt innføring var sommeren 2017 og at dette ble utsatt til 1. september etter ønske fra helseforetakene.
Implementeringen var utvilsomt mangelfull. Samtykkekompetanse var et kjent begrep innen psykisk helsevern fra før, men begrepet sykdomsinnsikt var hyppigere brukt i sammenheng med alvorlig sinnslidelse. Verktøy for (mest mulig) objektiv vurdering av samtykkekompetanse var ikke etablert i praksis, ei heller veiledninger for når og hvordan vurderingene skulle gjøres. Spesielt i kommunehelsetjenesten var det stor mangel på disse kunnskapene.
Norge er forpliktet til å følge menneskerettighetene og CRPD konvensjonen (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) dog med en egen fortolkningserklæring. Lovendringen i 2017 var et steg på veien for å tilpasse lovverket til dette. Forslag til ny tvangsbegrensningslov NOU2019:14 (som kom i forfjor) går flere steg videre, bl.a. ved å innføre diagnosenøytralitet. Mandatet til utvalget som leverte forslaget, var imidlertid avgrenset fra å gå inn på spørsmål rundt fare for andre og viderefører således mesteparten av eksisterende lovverk på dette området.
Tvangsforsks fagråd har diskutert stortingsforslaget. Vi stiller oss positive til en evaluering fordi det vil gi økt kunnskapsgrunnlag blant annet rundt implementering av slike lovendringer – en kunnskap som vil være viktig for fremtiden.
Representantforslaget er for tiden til behandling i Helse- og omsorgskomiteen. Innstilling forventes 23. februar med en eventuell behandling i Stortinget den 8. mars.