2020 var et dårlig år på mange måter. En av de var en kraftig økning i bruk av tvang i psykisk helsevern. Norge nådde ny all-time-high med et antall tvangsinnleggelser på 8682. Året kan ikke sees isolert og utviklingstrendene de siste 5 årene må tas med i betraktningen. Tilgjengelige tall er i seg selv deskriptive og kan ikke alene si noe om årsakssammenhenger. Til dette trengs det mer forskning. Jeg vil i det følgende komme med noen betraktninger om mulige årsakssammenhenger, men som må tas med forbehold om (foreløpig) manglende forskningsgrunnlag.
Tekst: Kent Jensen. Foto: Privat
En viktig faktor for tvangsstatistikken de siste 5 årene var lovendringen i 2017, med innføringen av manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling. Lovendringen virket mindre på papiret enn mange av de praktiske utslagene. Hvordan samtykkekompetansevurderingene skulle gjøres manglet det opplæring i. Hvor man skal sette terskelen for evnen til å forstå egen situasjon og konsekvenser av å nekte behandling – for å mangle samtykkekompetanse – manglet konsensus. Formuleringen om at mangelen på samtykkekompetanse skal være åpenbar, var kanskje ikke så åpenbar likevel? Vurderinger av samtykkekompetanse kan fremstå enklere rent juridisk, om man ikke samtidig har en rekke kliniske hensyn å ta.
Institusjoner rundt om i landet tok nok lovendringen til seg i ulik grad, resulterende i varierende endringer i praksis. Disse endringene i praksis, knekkpunktet rundt 2017, er synlig i grafiske fremstillinger. For andelen tvangsinnleggelser, var det en nedadgående trend i årene 2015-2017 for alle regionene, mens i perioden 2017-2020 har trenden vært økende i 3 av 4 regioner. Helse-Nord er unntaket.
Helsedirektoratet har laget et supplerende dokument til de nasjonale kvalitetsindikatorene. Denne rapporten inneholder tallmateriale utover det som har vært offentlig tilgjengelig gjennom kvalitetsindikatorene og er av den grunn interessant lesning, men den gir ikke fortolkninger av tallene.
Tvangsinnleggelser, andel – Skjermdump fra Nasjonal kvalitetsindikator
Tvangsinnleggelser, antall – Skjermdump fra Nasjonal kvalitetsindikator
Året 2020 er likevel spesielt. Det er 12,7% flere tvangsinnleggelser i 2020 enn i 2017. Halvparten av økningen, 6,5%, er mellom 2019 og 2020. Også for tvangsmiddelbruk, ser man et knekkpunkt mellom 2019-2020, med ytterligere økning (se grafene).
Tvangsmiddelbruk, andel – Skjermdump fra Nasjonal kvalitetsindikator
Det spesielle med 2020 var selvfølgelig nedstengningen av samfunnet i forbindelse med COVID pandemien. Reduksjon i antall døgnplasser og høyere terskel for å få innleggelse, påvirket pasientene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Norge har ikke vært i en særstilling i så henseende, se for eksempel denne studien fra Tyskland:
Eller denne studien fra Malta:
Effect of COVID-19 pandemic on mental health hospital admissions: comparative population-based study
Studiene viser til redusert antall akuttinnleggelser i 2020, men med økt andel tvangsinnleggelser. Endringene settes i sammenheng med pandemien, men tallene kan selvfølgelig ikke gi en sikker, direkte årsakssammenheng. Det spesielle i Norge, er at vi i 2020 hadde økt andel tvangsinnleggelser, men også vesentlig økt antall.
Jeg kjenner ikke til at det er gjort tilsvarende studier i Norge, men i mangel på bedre forklaringer, er det nærliggende å tro at COVID pandemien er sannsynlig årsak til de signifikant økte tvangstallene i 2020. Dette kan vi i hvert fall håpe på – da kan vi i det minste forvente et fall i tallene for 2021.
