Belteseng – Foto: Privat
Redusert og riktig bruk av tvang er et helsepolitisk mål i Norge. Helse Sør-Øst RHF (HSØ) har de siste årene iverksatt flere arbeid for redusert bruk av tvang i psykisk helsevern. Arbeidet er synliggjort gjennom fagplaner og anbefalinger fra det regionale til lokale helseforetak/sykehus. Et tiltak var å nedsette en tverrfaglig arbeidsgruppe som gjennom rapporten Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst (2019) fremmet konkrete forslag og anbefalinger for redusert bruk av tvangsmidler. Rapportens anbefalinger ble av ledelsen i HSØ besluttet implementert i tjenestene og gitt som et oppdrag i eget oversendelsesbrev til alle helseforetak/sykehus. Prosessen er fulgt opp av HSØ konsernrevisjon (to rapporter) og med etablering av en ressursgruppe for å bedre implementeringen.
Bjørn Stensrud. Foto: Privat
Våren 2020 etablerte HSØ en ressursgruppe for å følge opp anbefalingene i rapporten «Redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst» (tvangsmiddelrapporten). Denne rapporten ble sendt fra det regionale til lokale helseforetak/sykehus i mars 2019. Ressursgruppens mandat var å gå i dialog med alle helseforetak/sykehus i det regionale helseforetaket (HSØ) rundt hvordan tvangsmiddel-rapportens anbefalinger var arbeidet med og implementert: hva har man lykkes med og hvilke utfordringer ser en?
Ressursgruppen hadde dialogmøter med ledere, klinisk personale og erfaringskonsulenter ved alle helseforetak/sykehus i det regionale helseforetaket høsten 2020. Samlingene startet med en presentasjon av hvordan det enkelte helseforetak/sykehus hadde arbeidet med tiltak for å redusere bruk av tvang etterfulgt av fokusgruppeintervjuer med ledere og klinisk personell (leger/psykologer, miljøpersonale og brukere) i homogene grupper. Dagen ble avsluttet med en oppsummering fra ressursgruppa til ledelsen i helseforetaket/sykehuset.
Etter dialogsamlingene er det laget en oppsummering som samler erfaringene fra dialogsamlingene, både på tvers og fra det enkelte helseforetak/sykehus. Målsettingen var å gi eksempler på vellykkede implementeringstiltak og samtidig synliggjøre felles utfordringer. Oppsummeringen gir også flere anbefalinger til både regionalt og lokale helseforetak/sykehus. HSØ har sammen med ressursgruppen gjennomgått oppsummeringen i felles møter med alle divisjonsledere for psykisk helsevern i HSØ. Dette arbeidet sammen med tvangsmiddelrapporten, danner grunnlaget for en erfaringskonferanse om bruk av tvangsmidler som HSØ arrangerer i november 2021.
Oppsummeringen peker på at redusert bruk av tvangsmidler handler om at tjenesten må legge til rette for alternative tilnærminger. Riktig bruk av tvangsmidler handler også om at tjenesten noen ganger må iverksette tiltak som innebærer bruk av tvangsmidler for å sikre trygghet for pasient og medpasienter, og helsepersonells arbeidssituasjon. Riktig bruk av tvang forutsetter en riktig forståelse og anvendelse av aktuelt lovverk. Noen ganger oppleves ulike lovverk å stå i motsetning til hverandre. Da kan det være vanskelig å vite hvilket lovverk som har forrang.
Pasienters opplevelse av tvang handler ofte om gode eller dårlige møter mellom mennesker. Kompetanse, holdninger og verdier hos det enkelte helsepersonell er derfor viktig. Samtidig er det viktig at spørsmål rundt bruk av tvangsmidler ikke blir et «personlig anliggende» for det enkelte helsepersonell, men et spørsmål hvor alle i organisasjonen tar ansvar.
Gjennomgangen viser at et viktig tiltak for redusert og riktig bruk av tvang er gode rammebetingelser i form av et tilstrekkelig areal, og et areal tilpasset pasienters problematikk. Lokalene må ha en kvalitet som signaliserer respekt for pasientens situasjon. Det er viktig å ha tilgang til aktiviteter og gode uteområder. Gode rammebetingelser handler også om å legge til rette for en tilstrekkelig høy bemanning med kompetanse og erfaring til å møte mennesker i sine mest sårbare perioder.
Redusert og riktig bruk av tvangsmidler må involvere alle nivå av psykiske helsetjenester. Tiltak må iverksettes tidlig nok til å hindre at situasjoner eskalerer og kommer ut av kontroll. Brukererfaringer må inkluderes som et likeverdig og korrigerende perspektiv. Sist må det regionale og lokale helseforetaket legge til rette for at medarbeidere på ulike nivå gis mulighet til å fremme frivillige behandlingsalternativ.
Endringer i praksis krever målrettet oppfølging av erfaringer og tiltak. Lokale dialogsamlinger med et fokusert tema er etter vårt syn en god modell for implementering av faglige råd og anbefalinger.
Bjørn Stensrud; psykiatrisk sykepleier og PhD (leder). Spesialrådgiver i Divisjon Psykisk helsevern, Sykehuset Innlandet HF. Var medlem av gruppen som skrev Tvangsmiddelrapporten: Redusert bruk av tvangsmidler i HSØ (2019)
Hanna Mantila; Medisinsk antropolog. Spesialrådgiver ved Blakstad sykehus, Vestre Viken HF
Pia Jorde Løvgren; Spesialist i psykiatri. Overlege ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus HF
Kevin Ivanowitz; Psykiatrisk sykepleier. Seksjonsleder ved Avdeling for alderspsykiatri, Akershus Universitetssykehus HF. Var medlem av gruppen som skrev Tvangsmiddelrapporten: Redusert bruk av tvangsmidler i HSØ (2019)
Fredrik Garmannslund; Spesialist i psykiatri. Overlege ved psykoseseksjon, Psykiatrisk sykehusavdeling, Sørlandet Sykehus HF
