Tekst: Erlend Bugge, Leder for Tvangsforsk.
Gode data er nødvendige for å vurdere, forske og beslutte. Gode data betyr kvalitetssikrede, relevante og tilgjengelige tall. Skal vi endre praksis er det også viktig at tallene er ferske – jo ferskere, jo bedre. Til dette nyhetsbrevet hadde vi ønsket at vi kunne presentere tall for tvangsbruken i 2018, men vi kan bare konstatere at Helsedirektoratet ikke har maktet å få disse klare. Det er beklagelig at det ennå ikke foreligger tall for 2018 når vi snart skriver 2020. Det er ikke bare beklagelig for de av oss som jobber med analyse og fortolkning av tallene, men det er også beklagelig for de som arbeider i psykiatrien. Vi vet at kvalitetsforbedring i form av redusert tvang skjer mest effektivt om de som administrerer tvangen har tilgang til løpende data for egen praksis. Vi er langt unna dette, både på nasjonalt nivå og på den enkelte klinikk. Det er også en rekke tall som ikke produseres. Vi kjenner ikke til antall døgn under tvungen psykisk helsevern, kanskje det beste målet på omfanget av tvangsinnleggelser, og vi vet heller ikke hvor stor andel av de som henvises på tvang, som mottas på tvang. Tvangsforsk’ juleønske er at Helsedirektoratet får de ressurser de trenger til å lage gode tall og statistikker, til nytte for både forskere og klinikere, og sist, men ikke minst, pasientene.
Vi må i denne utgaven nøye oss med å sitere noen utdrag fra Helsedirektoratets sider over nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang, som sier litt om året 2018:
Tvangsinnleggelser
«Det er 7,4 prosent variasjon mellom RHF-ene i 2018, og variasjonen har økt med nesten 3 prosent fra 2017 til 2018. Variasjonen på helseforetaksnivå er betydelig større.
På landbasis har andelen tvangsinnleggelser gått opp med 0,7 prosent fra 2017 til 2018, og har variert mellom 18,1 og 16,6 siden 2013.»
Tvangsmidler
«Antallet pasienter med minst ett tvangsmiddelvedtak har økt med 169 pasienter fra 1995 stykker i 2017 til 2164 stykker i 2018.
Andelen innleggelser minst ett tvangsmiddelvedtak i behandlingsperioden har økt med om lag 3 prosent fra 2015 til 2018. I 2015 var landsgjennomsnittet på 6,1 prosent, mens det i 2018 var 8,0 prosent. I 2018 hadde Helse Vest RHF størst andel opphold med tvangsmiddelvedtak på 9,8 prosent, mens Helse Nord RHF hadde lavest andel på 4,5 prosent.
I andre tertial 2019 er andelen med tvangsmiddelvedtak 7,2 prosent på landsnivå. Dette er en oppgang på 0,3 prosent fra andre tertial i 2018.»
