Karin Irene Gravbrøt, seniorrådgiver Helsedirektoratet. Foto: Kent Jensen
Den 1. mars ble de nye nasjonale rådene for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne lansert. Tvangsforsk har omtalt rådene tidligere, både under høringsrunden og etter ferdigstilling.
Det er råd på 12 ulike områder. Hvert råd følger en fast inndeling som omfatter hvilket (lov- og forsknings-) grunnlag rådet er bygget på og en praktisk del – «slik kan rådet følges». Lanseringen innbefatter at rådene har fått egen nettside som er oversiktlig og som gjør det lettere å gjøre å gjøre oppslag.
Her kan du lese rådene >>
Det som nå gjenstår, er å implementere rådene i klinisk praksis. Å få dette vellykket til, er avgjørende for om rådene vil få ønsket positiv effekt. Tvangsforsk er nysgjerrig på hvordan dette skal gjøres. Vi kontaktet derfor Helsedirektoratet og intervjuet seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt, som har vært sentral i arbeidet med rådene så langt.
Hvordan ønsker Helsedirektoratet at helseforetakene skal jobbe med å implementere rådene?
Det er innledet et samarbeid med de regionale helseforetakene med formål om at implementering av de faglige rådene inkluderes i deres regionale arbeid med forebygging av bruk av tvang. Dette skal følges opp med to – tre årlige samarbeidsmøter.
Anbefalingen er at implementering av rådene inngår i virksomhetenes arbeid for å oppfylle kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratets veileder til forskriften beskriver hvordan ledere i helse- og omsorgstjenesten kan forstå og etterleve kravene i forskriften.
Rådet om forebygging av tvangsinnleggelser viser hvordan forebyggende tiltak i kommunen, og samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, kan bidra til å forhindre tvangsinnleggelser. Videre satsing på området skal foreslås inn i ny opptrappingsplan for psykisk helse
Har dere noen tips for å gripe dette an – er det en prioritert rekkefølge, eller noen av rådene som det vil være lurt å ta i bruk først?
Alle rådene er gjeldende fra 1. mars 2022, men det vil være naturlig at virksomhetsledelsen ved institusjonene som er godkjent for tvungent psykisk helsevern igangsetter eller viderefører arbeidet gjennom lederforankring, kvalitetsforbedring og lokale planer som anbefalt i rådet om Ledelse.
Har Helsedirektoratet en videre rolle i å følge opp, eller hjelpe til med implementeringen?
Vi har avtalt to- tre årlige samarbeidsmøter med kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for å følge opp hvordan rådene er tatt inn i deres regionale planer og føringer. I tillegg følger vi med på utvikling av data om bruk av tvang, både SAMDATA, nasjonale kvalitetsindikatorer og rapporter fra kontrollkommisjonene. Helsedirektoratet jobber med innspill til ny opptrappingsplan for psykisk helse, og langsiktige tiltak for forebygging av tvang i psykisk helsevern skal foreslås inn.
Kan du si noe mer om opptrappingsplanen for psykisk helse: Når skal denne lanseres og hvordan skal denne sikre konkrete tiltak og forpliktende oppfølging?
Her har vi fått et oppdrag i tildelingsbrevet for 2022, se side 21, https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/hod/tildeling-oppdrag-og-arsrapporter/2022/tildelingsbrev-til-helsedirektoratet-for-2022.pdf
Videre framdrift bestemmes av departementet.
Er det planlagt å gjøre noen studier eller oppsummeringer av hvordan implementeringen har gått frem i tid?
Nei, det er ikke planlagt annet enn å følge med på SAMDATA, nasjonale kvalitetsindikatorer og rapporter fra kontrollkommisjonene. Kommende analyser kan se om det skjer endringer etter 1. mars 2022. Behov for bedre datagrunnlag vil også inkluderes i innspill til ny opptrappingsplan for psykisk helse.
SAMDATA er jo ikke oppdatert siden 2018, kvalitetsindikatorene leverer bare tall på to utvalgte områder og kontrollkommisjonsrapportene har sitt hovedfokus på klager: Har du en formening om det nå haster med å få på plass et bedre datagrunnlag?
Vi har dette som tema i møter mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Prioritering av oppgaver ligger på overordnet nivå, og de siste to årene har datagrunnlag for oppfølging av pandemien hatt høyeste prioritet. I disse dager pågår arbeidet med å publisere SAMDATA-statistikk for 2019 og 2020.
Skal helseforetakene rapportere noe om hvordan de har jobbet med dette?
Helseforetakene rapporterer til de regionale helseforetakene. Det er ikke innført nye nasjonale rapporteringskrav.
Hvilke endringer tenker du pasienter og pårørende vil merke på sikt, som følge av disse rådene?
Vi håper at en rådene inneholder en tydeliggjøring av at pasientene skal involveres, få tilpasset informasjon og forutsigbarhet, noe som kan bidra til å motvirke den negative opplevelsen av tvangsbruk. Rådene om tilnærminger i pasientbehandlingen er utviklet med formål om å bedre pasientenes opplevelse og bidra til at personalet har rammebetingelser som muliggjør gjennomføring i praksis.
Ved bruk av tvang har nærmeste pårørende noen særlige rettigheter etter psykisk helsevernloven. I tillegg har de rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. Vi har derfor tatt inn informasjon om:
Pårørendes rettigheter – Informasjon til pårørende av pasienter med psykiske lidelser og
rusmiddelproblemer og Pårørendes rettigheter – En oversikt for helsepersonell i den psykiske helsetjenesten og rustiltak
