Vi har forsøkt å «ta tempen» på de innkomne høringssvarene. Det var 75 publiserte høringssvar den 15.12.19 kl 22:00, da vi gjorde vår hovedgjennomgang. En rekke nye svar er tilkommet etter dette. Vi har forsøkt å oppdatere saken de siste dagene med viktige nye innspill. Alle høringssvarene kan leses på Regjeringen.no>>

Generelt

Vi har prøvd å gjøre oss opp en formening om helheten i hvert enkelt høringssvar heller i positiv eller negativ retning. Dette har vært vanskelig, da det kun er et mindretall av svarene som har vært tydelige på dette. Hvorfor kan vi bare lure på, men det kan være at lovutkastet utforming gjør at det leses på ulik måte, alt etter hvilke pasientgrupper eller instanser man er opptatt av, og at helheten blir mindre tydelig. Det kan også ha noe å gjøre med et stort detaljnivå i utkastet.

De aller fleste svarene kommenterer lovutkastets omfang og kompleksitet. Ord som utydelig, uklart og utilgjengelig går igjen. Noen går så langt som å si at dette i seg selv kan gå på bekostning av rettssikkerheten. Det er også mange kommentarer i forhold til store kostnader og behov for økte ressurser for å realisere intensjonene. Kostnadsestimatet til utvalget trekkes i tvil av enkelte. Stort behov for kompetanseheving, kurs og opplæring går igjen.

Generelt kan det virke som at ingen er uenige i lovutkastets hovedprinsipper (felles lov, redusert bruk av tvang). Innvendingene går i hovedsak på den praktiske utformingen av lovutkastet, og at denne er lite anvendbar. Forslag til tiltak til dette varierer fra teknisk finpuss til at utkastet forkastes. Det er også en rekke som kommenterer mangler ved utvalgets sammensetning, svak kunnskapsforståelse og ensidig vektlegging av tvangsreduksjon fremfor rett bruk av tvang. Flere skriver at helsepersonells handlingsrom innskrenkes, og er opptatt av svekket samfunnsvern som følge av styrket pasientautonomi. Mange kommenterer også lovens tittel, og kommer med alternative forslag til navn.

Kommunene

Vi oppfatter et svakt flertall overveiende negative svar. Svarene viser at flere kommuner har samarbeidet om høringssvar, da flere av svarene er (nærmest) identiske.

Kommunene er opptatte i sær av at oppgaver forskyves fra spesialisthelsetjenesten og over på kommunene, altså en forskyvning av grensene for hvor helsehjelpen skal gis. De er også bekymret for økte kostnader og ressursbruk, uten at dette følges opp av økte bevilgninger. Flere kommuner etterlyser evaluering av lovendringen i 2017, før ny lovendring settes i kraft. Tilknyttet dette skriver flere kommuner at de opplever flere «svingdørspasienter» etter innføringen av samtykkekompetanse. De er redd for at ennå høyere terskel for tvang skal forsterke dette, samtidig som de selv blir sittende med ansvaret for stadig større antall personer med stort hjelpebehov.

Fagmiljøene

Flere fagmiljøer kommer med snevre betraktninger (tilknyttet eget virkeområde). Sykehusene/ lokale helseforetak gir bredere uttalelser og fremstår helhetlig overveiende negative til utkastet. Lovutkastets kompleksitet går igjen også her som problematisk, i en grad der praktisk anvendbarhet blir lav. Reduserte virkemidler for å møte økende vold i akuttpsykiatrien fremheves. Mange kommenterer svakt faglig og forskningsmessig grunnlag i utvalgets utkast, inkludert mangel på akuttpsykiatrisk fagkompetanse i utvalgets sammensetning. Fagområdet psykisk helsevern fremstår generelt mer negative enn tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Formeninger om ny felles inntaksmodell for psykisk helsevern og rus varierer mellom at dette kan gi mer tvang ovenfor ruspasienter til at det kan bli mindre tvang. Noen kommenterer krav om godkjent indikasjon for antipsykotika som uklokt og at denne retningen ikke er i tråd med hvor fagfeltet beveger seg (større grad av tenkning rundt psykoser som et spektrum enn som spesifikke diagnoser).

Interesseorganisasjonene

Den store grupperingen «En sammenslutning av arbeidstaker- og interesseorganisasjoner» og «Mental helse, ungdom» er negative da lovutkastet ikke går tilstrekkelig langt, og avfeier CRPD i stor grad. We Shall Overcome (WSO) er også tydelig negative og konkluderer med at NOU’en ikke legger grunnlaget for et lovverk som oppfyller menneskerettighetene. Mental Helse er positiv og støtter intensjonene. De tror loven kan tilrettelegge for redusert tvang, men at dette vil kreve mer enn en lovendring og nevner også økte ressurser. Også her omtales lovutkastet som for komplekst.

Pårørende- og brukerorganisasjonene

Blandet respons. Noen er overveiende positive, mens for eksempel Pårørendealliansen (som er en stor paraplyorganisasjon for 24 medlemsorganisasjoner) skriver at de opplever svekkede rettigheter for pårørende, i tråd med styrking av pasientens autonomi.

Diverse statlige instanser

Domsstoladministrasjonen og Høyesterett har svært lite å tilføye, foruten bekymring for mulig økt saksmengde. Fylkesmennene oppfattes overveiende negative, der økt ressursbruk er et av de sentrale temaene. Pasient- og brukerombudene er overveiende positive, foruten i Oslo og Akershus (som inntar en dissens til samlet uttalelse fra brukerombudene).

Privatpersoner

En rekke navngitte og anonyme privatpersoner har teppebombet med lik eller lignende en-setnings-uttalelser der de etterlyser et sterkere samfunnsvern: «Jeg savner ivaretagelsen av samfunnsvernet for pasienter som ikke er strafferettslig tilregnelige grunnet psykiske diagnoser og er en risiko for andre gjennom straffbare handlinger» går igjen i mange av disse uttalelsene.

Oppsummert

De innkomne uttalelsene gir et svært blandet bilde, foruten gjennomgående tilbakemelding om lovutkastets problematiske omfang og forbundne kostnader. Det vil sannsynligvis fortsette å komme inn uttalelser over de neste dagene, kanskje vil dette bidra klargjørende. Mange av uttalelsene er også svært lange, naturlig nok, gitt detaljnivået i lovutkastet. Hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal arbeide videre med dette er usikkert, men det vil bli omfattende. Vi ønsker departementet lykke til i dette videre arbeidet, og er spente på utfallet!