Veronica Fjeld, masterstudent. Eget foto.
Sisteårs masterstudent Veronica Fjeld fikk stipend fra Tvangsforsk for å skrive masteroppgave innenfor fagfeltet jus. Stipendet ble gitt fordi prosjektet er høyst relevant på et område der det fra før finnes lite forskning.
I masteroppgaven undersøkes det om Statsforvalterene som klageinstans begrunner vedtak om tvangsmedisinering i tråd med begrunnelsesplikten etter Forvaltningsloven og Psykisk helsevernloven. Det ble gjennomført to relevante lovendringer i Rettshjelploven og Psykisk helsevernloven i 2017- rett til advokatbistand og innføringen av phvl. § 4-4a, som setter tydeligere krav til innholdet i vedtak om tvangsbehandling.
For å undersøke dette ble det hentet inn 100 vedtak fra Statsforvalterne for å sammenlikne 50 vedtak fra 2016 med 50 vedtak fra 2020.
Hovedfunnet er at kvaliteten på begrunnelsene hos Statsforvalterene har blitt bedre, men at det fortsatt foreligger mangler og tidvis store mangler.
Av de 100 vedtakene er det ingen som oppfyller kravet om god begrunnelse for alle vilkårene. Vedtak kan ha gode og utførlige begrunnelser for enkelte vilkår, men ikke for de resterende. Likevel har begrunnelsene ofte med flere momenter som bidrar til et bredere avgjørelsesgrunnlag.
Masteroppgaven er relevant ved at den kartlegger hva som skal til for at begrunnelsesplikten overholdes, både i førsteinstans (den som fatter vedtaket) og klageinstans. Dette er særlig viktig for Statsforvalterne som er eneste klagemulighet, da det ikke foreligger en reell adgang for å prøve denne type vedtak for en domstol. Funnene viser også at det er behov for videre arbeid med å heve kvaliteten på begrunnelsene, og at praksisen med å vise til førsteinstans sin begrunnelse slik den fremstår i dag, ikke fullt ut er i tråd med begrunnelsesplikten.
I tillegg fremgår det at retten til advokatbistand har hatt en positiv virkning i klageprosessen. Dette ved at flere betraktninger, vurderingsmomenter og vinklinger blir presentert for klagebehandleren.
En advokat kan se til at vilkår er oppfylt og lovforståelsen er korrekt. Klager får en ekstra stemme som kan tale sin sak, i en tid der vedkommende selv kanskje har redusert evne til dette.
Det redegjøres spesielt for begrunnelsesplikten ved førstegangsmedisinering, ettersom dette står i en særstilling. Her er det lovkrav om å kunne begrunne stor sannsynlighet for effekt. Sivilombudsmannen påpekte i 2019 at dette lovkravet i praksis ofte ikke oppfylles.
Masteroppgaven viser at det er behov for videre forskning på området.
