Belteseng – Foto: Privat
Vedtak etter psykisk helsevernloven kan kun fattes av faglig ansvarlig, som betyr psykiater eller psykologspesialist. Et unntak er ved bruk av tvangsmidler. Psykisk helsevernforskriften §25, 2. ledd, «unntaksbestemmelsen», sier følgende:
Dersom en akutt nødsituasjon gjør at umiddelbar kontakt med den faglig ansvarlige ikke er mulig, kan ansvarshavende ved avdelingen fatte vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding. I slike tilfeller skal den faglig ansvarlige så snart som mulig underrettes. Dersom situasjonen gjør fortsatt bruk av tvangsmidler nødvendig, skal den faglig ansvarlige ta standpunkt til om bruken av tvangsmidler skal opprettholdes.
Da bruk av tvangsmidler i utgangspunktet skal være ved akutte, nødrettslignende situasjoner der det er risiko for skade på personer eller omfattende materiell skade, er det nærmest alltid en hast. Det kan for eksempel dreie seg om å stoppe et uforutsett slag, der det ikke er tid til å kontakte faglig ansvarlig først. Idet man legger hånd på pasienten og fysisk innskrenker dennes bevegelsesfrihet, er det de facto fattet et vedtak om kortvarig fastholding. Det er da rimelig og ansvarsgjørende at helsepersonellet som besluttet dette tiltaket også skal fatte vedtaket.
Hvem er så ansvarshavende ved avdelingen?
Helsedirektoratets kommentarer til forskriftens §25:
… I slike unntakstilfeller vil det tilstedeværende personalet som er ansvarshavende, for eksempel lege, avdelingssykepleier eller psykolog, kunne vedta bruk av mekaniske tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding …
Det «tilstedeværende personalet som er ansvarshavende» vil kunne tolkes som ansvarsvakt på enheten som fungerer som avdelingssykepleiers stedfortreder, eller lege/psykolog som har avdelingsovergripende ansvar, typisk det som kalles forvakt.
Hvem fatter vedtak?
Forts. Helsedirektoratets kommentarer til §25:
… Dersom tiltak i en akutt situasjon iverksettes og avsluttes av miljøpersonell før faglig ansvarlig eller ansvarshavende kommer til stedet, skal faglig ansvarlig, eventuelt ansvarshavende, fatte etterfølgende vedtak …
Ansvarshavende vil i de fleste tilfeller være den som er nærmest situasjonen og beslutningen om å bruke tvang og kan best redegjøre for dette.
Hvor ofte besluttes tvangsmiddelbruk av andre enn faglig ansvarlig?
Dette var det tidligere ikke mulig å få oversikt over. Med innføringen av DIPS Arena ble det en mulighet for å registrere denne typen vedtak – som fikk det passende navnet «hastevedtak».
Tall for Universitetssykehuset Nord-Norge viser at hastevedtak brukes i 70-90% av tilfellene. De fleste tilfeller av tvangsmiddelbruk skjer utenom vanlig kontortid.
De resterende andelen tvangsmiddelvedtak opprettes som vanlige vedtak av forvakt og går til endelig godkjenning av bakvakt (spesialist).
Faglig ansvarliges rolle i hastevedtak
Hastevedtak fattes og godkjennes av ansvarshavende. Deretter kommer faglig ansvarlig inn og oppretter såkalt «faglig ansvarlig del». Dette skriftliggjør:
- At faglig ansvarlig er informert om vedtaket
- At faglig ansvarlig har tatt stilling til om tvangstiltaket skal opprettholdes eller ikke
Sistnevnte forutsetter at det er et tvangstiltak som er fortsatt pågående. Isolasjon har en maksimal varighet på 2 timer, de øvrige tvangsmidlene har ikke maksimal varighet, men skal avsluttes så snart det ikke lenger er grunnlag for å bruke tvang.
Faglig ansvarlig skal underrettes snarest mulig ved tvangsmiddelbruk etter unntaksbestemmelsen. Hva som kan regnes som snarest mulig, vurderes i det enkelte tilfelle og har ikke fasit. Kortvarig fastholding har som oftest så kort varighet at faglig ansvarlig blir informert først etter tvangsmiddelbruken har opphørt.
Det er i praksis kun hastevedtak om mekaniske tvangsmidler og isolasjon der faglig ansvarlig må ta stilling til om vedtaket og gjennomføringen skal opprettholdes på det tidspunkt de blir informert om tvangsbruken.
Samtidig er kortvarig fastholding den vedtakstypen som har størst volum. Her er det kun krav til at faglig ansvarlig informeres, men ikke presisert hvilken form eller innhold informasjonen skal ha.
Er faglig ansvarliges rolle sentral i bruken av tvangsmidler?
Gitt høy andel tvangsmiddelbruk etter unntaksbestemmelsen, hvorav hovedparten er vedtak om kortvarig fastholding som er avsluttet før faglig ansvarlig blir informert – er det rimelig å spørre om faglig ansvarlige spiller en sentral rolle i en av de hyppigst forekommende tvangsformene i institusjonene.
Frem til nå har faglig ansvarlige måttet «signere» på hastevedtak om kortvarig fastholding i form av å opprette faglig ansvarlig del. Dette har tjent som en sikring for at informasjon om vedtaket er mottatt. Helsedirektoratet vil nå fjerne dette kravet, da spørsmålet om opphør ikke er aktuelt for faglig ansvarlig å ta stilling til.
Hva betyr så det? – Faglig ansvarlig vil i fremtiden kun motta informasjon om kortvarig fastholding i muntlig form. Det vil ikke være insentiv til å gi informasjonen snarlig, da det ikke er noe formelt faglig ansvarlig skal foreta seg i disse sakene. Det vil ikke være mekanismer som sikrer faglig ansvarlig en beskrivelse av hendelsesforløpet som forutsetning for å mene noe om tvangsbruken burde eller kunne vært unngått, eller var ulovlig etter faglig ansvarliges syn. Dermed mister institusjonen et ledd i «kvalitetskontrollen» av riktig bruk av tvangsmidler.
Det er et fagpolitisk spørsmål om dette er ønskelig, Et mulig forskningsspørsmål er om en slik frikobling av faglig ansvarlige har noe å si for omfanget av tvangsmiddelbruken, eller om det er en ren formalitet.